Undredal

Aurland kommune, Sogn og Fjordane fylke

Kirkens type:
Dette er en énskipet langkirke med sadeltak, nyere kor i samme bredde som skipet. Spor etter svalgang rundt skipet. Skipet er forlenget mot vest med klokketårn. Et våpenhus med sadeltak er tilføyet.

Plassering:
Nummerering av veggplankene viser at kirken er tatt ned og satt opp igjen, kanskje flyttet fra et annet sted. I 1844 ble det nesten vedtak om å flytte kirken til Nærøyfjorden. Godseier Gert Falch Heiberg kjøpte i 1913 kirken for å flytte den til muséet i Kaupanger. Av ulike grunner ble kirken aldri flyttet og i 1982 frafalt muséet sitt krav på kirken, men utbetalte kjøpesummen som hadde stått på sperret konto i alle år. Kirken ble fra da av igjen eiet av soknerådet.

Bruk:
Menighetskirke, med faste gudstjenester

Kirkens antatte alder:
Kirkens alder er anslått til mellom år 1150 og 1199.

Opprinnelige deler:
Skipets sviller(?), veggplankene, stavlegjene, hjørnestavene og sperreverket over skipet er antatt å være opprinnelig.

Dekor:
I 1962 arbeidet Ola Seter og Ola Grefstad for å fremkalle de gamle dekorasjonene, draperings- og rankemotiver fra 1600-tallet malt med limfarve (distemper). Alterbilde, prekestol og lysekrone bemalt med olje på tre.

Utført dokumentasjon:
194?: Plan og snitt målt i 1: 50 av arkitekt Gerhard Fischer.
1982: Plan, snitt og fasader av kirken i 1: 20 målt av sivilarkitekt Jørgen H. Jensenius.

Annet arbeid:
I 1984 ble det utført omfattende vedlikeholdsarbeid. Tårnet fikk ny bordkledning og det ble lagt nytt gulv i våpenhuset. Gulvet i koret ble forsterket nedenfra. Kirken ble gasset for å fjerne insekter. Kirken ble malt utvendig. Veien utenfor ble senket for å hindre vann i å renne ned i våpenhuset. Senere er også tårnet og taket reparert.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
Selv om kirken er flyttet til tuften, kan det ha stått en eldre bygning der. Grunnen er ikke arkeologisk undersøkt.

Antikvariske problemstillinger:
Et innskåret årstall i en sperre ble utgangspunktet for en lang diskusjon om dateringen og om når arabiske bokstaver ble tatt i bruk i Europa og Norge.

Litteratur:

• Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 327.
• Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie. Oslo: 93-96.
• Christie, H. 1981: Stavkirkene-Arkitektur, Norges kunsthistorie, b. I-VII, Oslo: I, 159.
• Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 474-475.
• Djupedal, T. (red.) 1997: Undredal, kyrkja og bygda. Førde.
• Hauglid, R. 1976: Norske stavkirker, bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. Oslo: 344.
• Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350, klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10, Oslo: II, 222-225.