Rollag

Rollag kommune, Buskerud fylke

Kirkens type:
Kirken er ombygget flere ganger, gulv og veggkledning hindrer grundig undersøkelse. Ved ombygningene fra 1670 til 1760 gjennomgikk kirken store ombyggingsarbeider for å skaffe mer plass. Mellom 1651 og 1682 ble et laftet kor av samme bredde som skipet oppført, og i 1690-årene ble kirken ombygget til korsanlegg ved at det ble bygget en tverrarm av stavverk ut fra skipets nord- og sørvegg. Tverrarmene har sadeltak på tvers av skipets sadeltak og gavl mot nord og sør. Sakristiet ble tatt ned og satt opp igjen med noen nye stokker i 1931 og fikk papp under innvendig panel. Gulvene i skip og kor fikk stubbloft og leirisolasjon 1932. Himlingen fikk leirisolasjon på papp i 1932. Samtidig ble veggene i skip og kor tettet med tjæredrev og vesttilbygget fikk isolerende bordvegg med papp.

Plassering:
Kirken står på sin opprinnelige tuft.

Bruk:
Kirken er i bruk for menigheten.

Kirkens antatte alder:
Prøver viser at det er deler fra 1482 og 1499, men kirken kan være eldre.

Opprinnelige deler:
Stavkirken var énskipet, skip og kor antagelig opprinnelig omgitt av svalgang. Av stavkirken står nå bare skipets hovedkonstruksjon igjen, 8 x 5,4 x ca.4.5 m. Skipets fire hjørnestaver, sørveggens svill og vestre og østre deler av stavlegjens underligger bevart. Det samme er østveggens svill og stavlegje, nordveggens svill og deler av vestveggens stavlegje. De bevarte veggplankene er forhugget slik at det er mulig de er tatt ned og satt opp igjen.

Farveutstyr:
Antagelig ble både skip og kor gjennomgripende dekorert i midten av 1600-årene, vingene fra 1697 og 1699 ble dekorert i 1700-årene.

Dekor:
Kirken ble dekorert etter ombyggingen i 1650-årene i limfarve (distemper) på korvegg og i apsis, mens vingene er dekorert i olje.

Dekorativ skurd:
Se Solhaug 2001.

Utført dokumentasjonsom finnes i Riksantikvarens Antikvariske Arkiv i Oslo:
1911: Kirken målt av arkitektstudenter i målestokk 1: 66 1/2 (1,5 cm =1m)
1964 og 1980: Stavkirkedelen målt av sivilarkitekt Håkon Christie.
1991: Stavkirkedelens plan og oppriss, målt i 1: 20 av sivilarkitekt Jørgen H. Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
Det er ikke foretatt arkeologiske undersøkelser i grunnen under skipet, men ved restaureringsarbeidet i 1932 ble det gjort enkelte gjenstandsfunn. Da ble det lagt nytt gulv i skipet, uten noen inspeksjonsluke. Ved undersøkelse i 1982 ble det tatt opp en inspeksjonsluke og konstatert at det var ca. 10 cm klaring under gulvet i skipet, mellom gulvbordene og jordbakken. Jorden var finkornet med en del aske og trekullbiter.

Antikvariske problemstillinger:
Menigheten har i mange år klaget over at kirken er gissen og kald. Korsarmene har bare én planketykkelse i veggen. Innvendig er veggplankene dekorert og kan derfor ikke tildekkes. Utvendig har de en fin patina som nødig skal skjules.

Litteratur:

• Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II,
• Christie, S. og H. 1981: Norges kirker, Buskerud, b. I-III, Oslo: 320-331, 351.
• Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 397.
• Solhaug, M. B. 2001: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II, Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: II, 75-76.