Røldal

Odda kommune, Hordaland fylke

Kirkens type:
Kirken har rektangulært formet skip og kor, med sadeltak over. Rundt skip og kor går en svalgang. Over vestre del av skipet er reist et klokketårn med oppgang fra bislaget foran våpenhuset.

Plassering:
Kirken ligger på sin opprinnelige tuft.

Bruk:
Kirken er i bruk for menigheten.

Kirkens antatte alder:
Kirken er vanligvis datert til mellom 1200-1250. En døpefont i kirken er datert til mellom 1200 og 1250. Et undergjørende krusifiks i kirken fra omkring 1250 finnes i kirken.

Opprinnelige deler:
Skipet og koret er bygget til ulik tid. Sporene viser at skipet er første byggefase, koret er tilføyet senere. I skipet er fire hjørnestaver og i tre av veggene er det bevart mellomstaver. De er flatskårne inn mot hovedrommet og med avrundete flater ut mot svalgangene. Ved reparasjonen i 1844 ble det lagt inn loftsbjelker og ny himling. Saltaket over både kor og skip har takstoler med middelalderpreg.

Dekor:
Domenico Erdmanns rekonstruksjon av eldre bemaling i skipet er i dårlig stand og trenger konservering. Koret er særlig verdifullt, det er dekorert i 1600-talls limfarve (distemper). Prekestol og altertavle noe oppsprukket, det er behov for rens og konservering.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999 og Solhaug 2001.

Utført dokumentasjon bevart i Riksantikvarens Antikvariske Arkiv:
1899: Plan, snitt og fasader målt i 1: 50 av arkitekt Frederik Pettersen.
1942: Plan og snitt målt i 1: 20 av arkitekt Henrik Bull.
1982: Plan, snitt og fasader målt i 1: 50 av sivilarkitekt Ola Storsletten.
1982: Plan, snitt og oppriss av stavkirkedelen målt i 1: 20 med detaljer 1: 5 av sivilarkitekt J. H. Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
I 1844 ble det gamle stengulvet fjernet og solgt på auksjon. I dag ligger bare fragmenter igjen i overflaten. Langs midten av skipet er en forsenkning som tyder på eldre begravelser. Ved ombyggingen i 1919 ble kirken hevet på ny grunnmur og nytt bjelkelag. Det er derfor mulig at de eldre kulturlagene ligger in situ under overflaten under skipet.

Antikvariske problemstillinger:
Røldal skiller seg ut fra alle de kjente stavkirkene på flere måter. Skipet er første byggetrinn og koret er føyet til senere. Den har vært énskipet, tilsynelatende uten noe korskille, den har hatt stengulv og har tilsynelatende ikke hatt dekorerte portaler. Bygningen har likhetstrekk med Finnesloftet på Voss i planform og materialbruk. En rekke indisier peker mot at den har hatt jordgravne stolper i hjørnene. og at det derfor kan være en bygningstype som var i bruk parallelt med trekirkene, men reservert for andre formål.

Litteratur:

• Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 318.
• Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo: 169-171.
• Jensenius, J. H. 1998: Røldal, stavkirke eller...? Viking: 131-45.
• Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 445-447.
• Frøysaker, Tine: The Church paintings of Gottfried Hendtzschel in Norway - Past and Future Conservation. Göteborg Studies in Conservation, 10. Göteborg University 2003 : vol.I, vol. II: 523-544
• Hauglid, R. 1976: Norske stavkirker, bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. Oslo: 364.
• Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II, Oslo: I, 211.
• Solhaug, M. B. 2001: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II, Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: II, 77.
• Storsletten, O. 2002: Takene taler. Norske takstoler1100-1350, klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10, AHO, Oslo: II, 172-179.