Nore

Nore og Uvdal kommune, Buskerud fylke

Kirkens type:
I middelalderen besto kirken av skip, kor og en litt smalere apsis. Midt på hver av skipets langvegger gikk det ut en tverrarm som endte i en apsis. Man vet ikke om tverrarmene er opprinnelige. Kirken har vært omgitt av svalgang og har hatt bislag med hevet tak over skipets vestportal. Kirken er uten elektrisk lys og oppvarming.

Plassering:
Kirken står på en eldre gravplass som ble planert før byggingen av kirken.

Bruk:
Kirken ble overtatt i 1888 av Lorentz Dietrichson og to år senere overlatt til Fortidsminneforeningen.

Kirkens antatte alder:
Reist etter 1166-67.

Opprinnelige deler:
Skipet med fire hjørnestaver, to staver i hver langvegg og en midtstav i rommet. Kirken bæres på fire grunnstokker som har båret veggsvillene og svalgangen rundt kirken. Plankene i deler av skipets vegger bevart. Skipets takstol er bevart i sterkt skadet tilstand og består av to sperrebind mellom øst- og vestgavlene.

Farveutstyr:
Utsmykningen omfatter dekorasjoner fra forskjellige perioder. Rester av middelaldersk bemaling er bevart på loftet. Skip og kor har dekorasjoner fra 1655 og fremover.

Dekor:
Dekorasjoner fra 1655 og fremover, på vegger og i himlingen, er malt med limfarve (distemper). De er konservert 199? av RA/NIKU.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999 og Solhaug 2001.

Utført dokumentasjon:
Utført dokumentasjon som finnes i Riksantikvarens Antikvariske Arkiv, Oslo:
1901: Plan, snitt og fasader oppmålt i 1: 50 av arkitektene Kløften, Schau et al.
1944: Oppmålinges- og rekonstruksjontegninger utført av arkitekt Ole Övergaard.
1968: Plan og snitt i 1: 20 og detaljer oppmålt av sivilarkitekt Håkon Christie.
1999: Christies oppmålinger fra 1968 opptegnet av sivilarkitekt J. H. Jensenius.

Generell tilstand:
De mange ombygningene svekket bygget, konstruktive ledd har betydelige råteskader fra gammelt av. Kirkens vedlikehold må ha vært forsømt og den var i dårlig stand da den ble overtatt av Fortidsminnesmerkeforeningen. En omfattende reparasjon ble gjennomført i 1927. Kirken hellet sterkt mot sør og vest, den ble rettet opp og avbundet. I 1969 ble enkelte råteskadete konstruktive ledd reparert og avbundet, samtidig som terrenget under gulvet ble senket.

Nyere arbeider:
Kirken fikk nye korsarmer i 1709 og 1714. I 2003 ble én stavlegje skiftet og én ble spunset, i søndre korsarm. To bjelker i takrytteren ble skiftet ut. Spiret på taket av korsarmen var råteskadet og nytt spir ble tillaget og montert.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
Arkeologiske undersøkelser under gulvet utført i 1968-69 av Håkon Christie i forbindelse med reparasjon og senking av nivået under gulvet. Det ble funnet spor etter en eldre gravplass under kirken. Dette området var planert ut ved at det var fylt sten i de sammensunkne gravene.

Antikvariske problemstillinger:
Kirken ble opprinnelig bygget som korskirke og med kor og korsarmer med apsis. Korsarmene var trolig alterstuker og vi kjenner ikke lignende kirker i Norge som kan ha tjent som forbilder.

Litteratur:

• Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 309-310.
• Christie, S. og H. 1981: Norges kirker, Buskerud, B. I-III, Oslo: I, 364-395.
• Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 408-410.
• Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II, Oslo: I, 201-203.
• Solhaug, M. B. 2001: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II, Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: II, 67.
• Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350, klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10, Oslo: II, 66-69.