Lomen

Vestre Slidre kommune, Oppland fylke

Kirkens type:
Kirken har i sin opprinnelige form hatt et kort rektangulært skip og et kor i samme forhold. Øst for koret har det vært en apsis. Skipet er båret av fire grunnstokker, med en stav som bærer midtrommet i krysningspunktene. Over midtrommet er det sadeltak, på samme måte som det har vært sadeltak over korets midtrom, mens det har vært et kont tak over apsis. Ved ombygninger på 17- og 1800-tallet ble apsis, korvegger og deler av korets tak revet. Skipets sviller ble skantet av og skipets veggplanker fjernet.

Plassering:
Kirken står på sin opprinnelige tuft.

Bruk:
Kirkegården ble brukt til begravelser til 1903. Senere begravelser etter spesiell søknad, ellers på den nye kirkegården på Høve. Kirken i bruk som menighetskirke til ny kirke på Høve ble tatt i bruk i 1914. Etter denne tid er Lomen kirke bare brukt ved spesielle anledninger som 17. mai og Olsok. Kirken er uten elektrisk lys og oppvarming.

Kirkens antatte alder:
Man antar at kirken er bygget etter 1192.

Opprinnelige deler:
Grunnstokkene i skipet er opprinnelige, men er kappet i det nordøstre hjørnet etter råteskader. Hjørnestavene i skipet og i midtrommet, midtromsveggene, omgangstakene og takstolen er bevart. Nordre og søndre korsviller er bevart under det nåværende gulvet i koret. Noe av korets omgangstak, omgangsveggene, stavlegjenes underliggere og litt av takstolen er også bevart.

Farveutstyr:
Bemaling av dekorative og konstruktive ledd i sort.

Dekor:
Kirkens indre vegger og staver rengjort, på 60-tallet (?), med stålbørste. Prekestolen antagelig malt ved ombyggingen i 1789 med olje. Altertavlen er bemalt med olje ved slutten av 1700-årene.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999 og Solhaug 2001.

Utført dokumentasjon oppbevart i Riksantikvarens Antikvariske Arkiv:
1909: Plan, snitt, fasader i 1: 50 målt av R. Utne.
1983-96: Plan og snitt 1: 20 av stavkirkedelen målt av sivilarkitekt J. H. Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
Kirken er ikke bygningsarkeologisk undersøkt.

Nyere arbeid
I 2004 ble det utført vedlikeholdsarbeid i kirken. Søndre vegg ble jekket opp 10 cm. Deler av en av stavene i skipet ble skiftet ut, sammen med deler av to grunnstokker. Den ene av treportalene fikk beskyttende dobbeltdør, den andre et tilbygg. Støpulen ble også satt i stand.

Antikvariske problemstillinger:
Lome kirke ligger ikke langt fra Høre stavkirke. De har mange likheter i formen, konstruksjonen, forholdene og utstyret. Ved at de ligner så sterkt på hverandre ville det være interessant å undersøke dem sammen, for å peke på likheter/ulikheter og drøfte om dette kan si oss noe om hvilken som er den tidligst bygde. Dette ville kunne si noe om utviklingen av stavkirkebyggeriet på denne tiden.

Omkring stavkirken ligger kirkegården med begravelsesareal på alle sider av kirkebygningen. Kirkegården er avgrenset fra gårdens dyrkede mark av en helt omsluttende kirkegårdsmur. Kirkegården har form som et parallellogram, nordre og søndre murer er ca. 38 m, østre og vestre ca. 30 m. Muren er omlag 1,30-1,50 m bred, reist av naturstensblokker. Murens høyde på sør-, vest- og østsiden er mellom 1,50 og 1,80 m. Kirkegården har inngang gjennom en åpning i sørøst der det i 1971 ble reist en liten portal i tre med skiferdekket tak til erstatning for en eldre. Med unntak av nordre kirkegårdsmur, er muren tildekket av større stenheller. Det foreligger ingen opplysninger om muren, verken alderen eller om den er omlagt. Muren faller mot sør og går i ett med muren i kirkegårdens nedre del. Kirkegården får derved karakter av en oppbygget terrasse i et fallende terreng.

Litteratur:

• Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 304-305.
• Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 326-332.
• Hauge, K. (1971) 1990: Lomen stavkyrkje frå ca. 1200-åra og fram til 1970. Fagernes.
• Hauglid, R. 1976: Norske stavkirker, bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. Oslo: 180.
• Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture. Vol. I-II, Oslo: I, 191-194.
• Jensenius, J.H. 1988: Lomen stavkirke, en matematisk analyse. Riksantikvarens Skrifter, vol. 5, Oslo.
• Solhaug, M. B. 2001: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II, Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: II, 63.
• Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350, klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10, Oslo: II, 119-123.