| |
Kaupanger
Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke
Kirkens type:
Langkirke med hevet midtrom understøttet av 20 staver
på grunnstokker. Skipet utvidet mot vest i middelalderen med to
staver. Sperretaket over midtrommet fornyet. Omgangene har pulttak mot
midtrommets vegger. Rektangulært formet kor med hevet midtrom båret
av to staver på grunnstokk. Pulttak over korets østre del
mot midtrommets svill. Etter restaureringen i 1959-65 har bygningen fremstått
som en enkel stavkirkeform, dekket av liggende kledning. Den har et lite
våpenhus foran vestinngangen med sadeltak og en takrytter over skipets
vestre del.
Plassering:
Kirken står på sin opprinnelige tuft. Det er funnet
spor av eldre kirker samme sted.
Bruk:
Kirken er menighetskirke.
Kirkens antatte alder:
Kirken er antatt å være fra omkring år 1150
og tilbygget fra rundt 1200.
Opprinnelige deler:
Hoveddelen av skipet er originalt opp til stavlegjene, skipet
er forlenget. En av stavene er kappet, de 19 stavene på grunnstokkene
er opprinnelige. Koret har for en stor del originale deler.
Farveutstyr:
Konstruktive og dekorative ledd har middelaldersk konturering
i sort.
Dekor:
I koret og apsis er det 1600-talls bemaling med limfarve (distemper)
på veggene og hjørnestavene, overmalt/retusjert ca 1960.
I skipet er det 1600-talls (middelaldersk?) limfarvedekor. Prekestol,
epitafier, altertavle og døpefont bemalt med olje på tre.
Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999.
Utført dokumentasjon:
1854: Plan og snitt målt i alen og fot av arkitektene G.
A. Bull og C. Christie.
1941: Plan og snitt målt i 1: 20 og detaljer i 1: 10 og 1: 5 av
arkitekt Henrik Bull.
1962-7: Plan og snitt målt i 1: 20 av arkitekt Kristian Bjerknes.
1990: Bjerknes’ tegninger komplettert av sivilarkitekt J. H. Jensenius.
Bygningsarkeologiske undersøkelser:
Restaurering ble utført under ledelse av arkitekt F.H.
Stockfleth i 1862. Han førte ikke bygningen til noen "opprinnelig
form", men moderniserte kirken ved å lage en åpen og
lys kirke etter tidens smak. Blant annet ble det satt inn vindusrekker
av støpejern i sideskipene og midtromsveggene. Eksteriøret
ble modernisert med hvitmalt bordkledning.
Ved restaureringen i 1959-65 valgte Kristian Bjerknes å føre
kirken tilbake til 1600-tallets kirketype. Samtidig ble det foretatt arkeologiske
undersøkelser i 1964-65 ved Hans-Emil Lidén og Kristian
Bjerknes, der man avdekket spor etter tidligere trekirker i grunnen.
Se: Stolpekirke: Kaupanger
Antikvariske problemstillinger:
Restaureringen i 1959-65 synes ikke å ha tatt stilling
til om Stockfleths modernisering i 1862 var verdt å bevare, heller
ikke om det å føre kirken tilbake til 1600-tallet var mindre
romantisk enn andre løsninger.
Den middelalderske utvidelsen av stavkirken er interessant både
fra et dokumentasjonssynspunkt og som en viktig kilde til en videre forståelse
av arbeidsmåte, arbeidsteknikk og praktisk bygging den gang. Problemstillingen
kunne trenge en grundig gjennomgåelse.
Klimaundersøkelsen som ble avsluttet i 1996 i stavkirken viste
at det lar seg gjøre å gi menigheten en tilfredsstillende
varmekomfort samtidig som den klimatiske belastningen for gjenstander
og bygning reduseres. Kunnskapen fra dette prosjektet er et bidrag til
et fortsatt arbeid for å bedre klimaet i kirkene for kunstverk og
brukere.
Litteratur:
- Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas,
B. I-II, Stuttgart: II, 300-301.
- Bjerknes, K. og H.-E. Lidén 1975: The stave
churches of Kaupanger. Norwegian Antiquarian Bulletin, No.1, Oslo.
- Christie, H. 1981: Stavkirkene-Arkitektur, Norges
kunsthistorie, b. I-VII, Oslo: I, 302.
- Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania:
253-255.
- Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture.
Vol. I-II, Oslo: I, 184-185.
- Mehlum, S. 1999: Autentisitetskriteriet og Kaupanger
stavkirke. Hovedoppgave i etnologi ved Institutt for kulturstudier,
Universitetet i Oslo.
- Olstad, T. og A. Haugen 1997: Klima i stavkirker:
lokal klimatisering av menigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndal kommune.
Fagrapport 004, NINA-NIKU Trondheim.
- Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler
1100-1350, klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling
10, Oslo: II, 218-221.
|