Hegge

Øystre Slidre kommune, Oppland fylke

Kirkens type:
Hegge stavkirke er en treskipet langkirke på grunnstokker. Skipet har hevet midtrom med til sammen 14 staver, 8 staver som holder midtrommet, 2 mellomstaver i hver midtromsvegg og 2 hjørnestaver i omgangen. Nytt tilbygget kor, foran kirkens vestgavl er et våpenhus i 2 etasjer med inngang til galleriet i skipet. Inntil korets sørvegg er et lite våpenhus. Midtrommet har sadeltak. Omgangene har hatt pulttak ut fra midtrommets vegger. Koret har hatt hevet midtrom og sadeltak. Kirken har tidligere hatt halvrund apsis med kjegletak, takrytter over skipets tak, og svalganger rundt skip, kor og muligens apsis.

Plassering:
Det er noe usikkert om kirken har stått på samme tuften bestandig, dette kan skriftlige kilder verken bekrefte eller avkrefte.

Bruk:
Kirken er i vanlig bruk av menigheten.

Kirkens antatte alder:
Kirken har deler som er dendrokronologisk datert til år 1216 og den kan derfor ha blitt reist etter dette tidspunktet.

Opprinnelige deler:
De østre hjørnestavene i omgangen er bevart, og de 8 bærende stavene for midtrommet, med buefelt, nedre og øvre tenger og muligens Andreaskors. Over himlingen er rester av gulvet nede lagt som gulv, midtrommets vegger og delvis sperretaket er opprinnelig. Dessuten skipets østre omgangsveggs stavlegje med sperrer mot midtrommets østvegg.

Farveutstyr:
Til det middelalderske farveutstyret hører bemaling av konstruktive og dekorative ledd.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999 og Solhaug 2001.

Utført dokumentasjon:
1912: Plan, snitt og fasader 1: 50 av arkitekt Henrik Bull.
1987: Plan av loftet, snitt, oppriss av indre vegger og begge gavlveggene oppmålt i 1: 20 av sivilarkitekt J. H. Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
På grunn av at det ytre nivået er høyere enn nivået under gulvene, hadde det i lang tid rent smeltevann inn under kirken og grunnstokkene var råteskadet. Det ble derfor foretatt en større reparasjon i 1924, under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg. Yttermurene ble fjernet, det ble gravet 1½ m dypt og 1m bredt for ny fuget gråstensmur. Restene av grunnstokkene ble fjernet, stavene spunset i nedre del. Det ble gravet til fjell rundt stavene og de ble satt på et nytt, støpt fundament. For øvrig ble bakkenivået ikke senket i midtrommet eller i omgangene. Det vil si at det er deler av bakken som muligens er urørt, ved fremtidige reparasjoner må derfor arbeidet ansees som en arkeologisk undersøkelse.

Antikvariske problemstillinger:
Hegge en av de kirkene der det er adgang til loftet, hvor man kommer i høyde med midtrommets øver del. Det har da også vært populært å kunne bestige loftet og se maskene som ellers er på lang avstand i de fleste andre kirker. Fra brannvesenets side er det et problem at det bare er en smal leider som gir adgang til loftet.

Litteratur:

• Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 291-292.
• Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo: 122-125.
• Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 309-314.
• Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II, Oslo: I, 157-162.
• Solhaug, M. B. 2001: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II, Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: II, 50.
• Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350, klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10, Oslo: II, 124-127.