Trekirkene før stavkirkene

En undersøkelse av planlegging og design av kirker før ca. år 1100

Avhandling for graden dr. ing.
Arkitekthøyskolen i Oslo
Jørgen H. Jensenius
Oslo 2001

Bakgrunn og problemstilling
Forskere har i mer enn 160 år undersøkt kirkene før stavkirkene i Norge og pekt på mulige forbilder i inn- og utland, men opphavsteoriene drøfter ofte bare ytre form, den synlige orden. Avhandlingen søker etter planlegging og design formidlet i skriftlige kilder og feltmateriale før ca. år 1100.

Ønsket resultat
Målet er å bidra til kunnskapen om de tidlige trekirkenes form.

Spørsmål

1. Hva var sammenhengen mellom kirkenes form og bruk?
2. Kan kirkenes planlegging bli rekonstruert fra skriftlige kilder?
3. Var stolpekirkenes konstruksjon vanlig på denne tiden?
4. Kan kirkenes designskjemaer bli rekonstruert fra feltmaterialet?
5. Var det en teori bak planlegging og design av kirkene?

Tese
Tesen er at kunnskap om kirkenes form ble overført fra forbilder ved gjentagelse av konstruktive og rituelle handlinger i design og planlegging. Hvis tesen er sannsynliggjort kan formlikhet påvises ved beskrivelse av disse handlingene så vel som av ytre og underliggende form, den synlige og usynlige orden.

Undersøkelsens kilder
Skriftlige kilder inneholder samtidige beskrivelser av design- og planleggingsprosesser, mens feltmaterialet består av dokumentasjon av synlig og usynlig orden i spor etter bygninger.

Metodisk tilnærming
Samtidige skriftlige kilder blir lest og beskrivelser av konstruktive og rituelle handlinger i design og planlegging av kirker blir trukket frem. Ut fra feltmaterialet blir spor etter konstruksjoner og deres mål i kirkene undersøkt.

Undersøkelsens disposisjon
Kapittel 1 formulerer problemer, mål, spørsmål, teser, kilder og metoder.
Kapittel 2 omhandler kirkenes bruk og form.
Kapittel 3 beskriver kvantitativt handlinger som var forberedelser til bygging av kirker.
Kapittel 4 presenterer trebygninger og rekonstruksjoner av designskjemaer i feltmaterialet.
Kapittel 5 dokumenterer fundamentering av trekirker i Norge og viser mulige mål og forhold.
Kapittel 6 oppsummerer og besvarer spørsmålene om kirkenes planlegging og ferdig form.

Undersøkelsens resultater

1. Det kan ikke vises til en entydig sammenheng mellom kirkenes form og deres bruk.
2. Skriftlige kilder sier at konstruktive og rituelle handlinger ble utført, men lite om hvordan.
3. Stolpekirkene var bare én variant av trebygninger i Nord-Europa i tiden før ca. år 1100.
4. Feltmaterialet viser at en del av de undersøkte planene har felles mål og forhold, men den opprinnelige designen for planene kan sannsynligvis ikke bli rekonstruert fra feltmaterialet.
5. Den overførte kunnskapen var nok ikke nedskrevet og ble derfor ikke utviklet til en teori.

Avhandlingens konklusjon
Avhandlingen viser at kirkebygging var del av en erfaringsbasert tradisjon hvor kunnskap om bygningenes synlige og usynlige orden ble overført fra forbilder ved etterligning av en rekke handlinger. Felles mål og forhold i noen av planene kan være en slik overført kunnskap.

Videre forskning
Fra avhandlingens resultater følger spørsmål som når og hvorfor man sluttet å velge jordgravde stolper som konstruksjon for kapeller og kirker etter ca. år 1100. Avhandlingens tilnærming kan brukes generelt for å beskrive overføring av kunnskap om form til kirker.